Ferien 2009, September og Oktober, Kroatia, og landene til og fra!

Vår ferie skal ha et innhold og da trengs det planlegging. Det betyr ikke at planen må følges men ha et innhold som tilfredsstiller alle ferie deltagerene. I år ble det bestemt at verdensutstillingen for hunder i Bratislava og campingutstillingen i Dusseldorf skulle besøkes.  Berlin som forøvrig regnes som den mest interessante byen i Europa stod også på lista. Dessverre rakk vi  ikke Berlin i år, men den får komme ved en annen anledning.

For en ferietur på 6 uker må logistikken være klar, alt i bobilen må ut, det skal vaskes, skifte ting som er blitt slitt og til slutt lesses inn igjen. Denne gangen har jeg tenkt å notere alt som ikke blir brukt, for siden å erstatte dette med annet “kjekt å ha”.

Etter at alt er rent, funnet frem, er det tid for innlessing;

Alt er på plass, kun klargjøringen av huset gjenstår. Da skjer det, hunden vår Joker finner plutselig ut at han skal ta en siste jakt på pinnsvinet, som har ertet han i hele sommer. Over hundegården jumper han og ut på tur. Vi vet fra tidligere at han ikke løper langt, så vi roper han tilbake. Han kommer i hundre og rett inn i bilen. Anne Kari tar han i halsbåndet og forteller denne gutten hvor uskikkelig han er når han hopper over gjerdet, og tar han med inn.

Vi skal akkurat til å fortsette der vi slapp, da vi oppdager blod på det nyvaskede gulvet. Det blør fra Joker og han blir grundig undersøkt. “Dyrlegen,” her må det syes og etter en telefon kunne vi reise til Nes hundeklinikk. Magnus (dyrlegen på vakt) måtte arbeide intenst for å lappe beinet sammen 15 sting.

Joker måtte tåle sårstell,  antibiotika og  krave i 3 uker. Til slutt så det bra ut, men uten Anne Kari`s grundige behandling 2 ganger daglig ville ikke benet blitt som det er i dag. Benet er nå helt bra.

Neste dag fikk vi kommet oss av gårde, en dag forsinket og turen gikk direkte til Kiel. Tidlig neste morgen fikk vi unnagjort et nytt veterinærbesøk hos vår venn Lutz, som er Norgesvenn og har kjøpt sommerhus i Trondheimsfjorden.

Vår venn Lutz, som stempler hundenes pass, og sørger for at alt skjer etter loven med våre hunder før vi reiser tilbake til Norge, vil ikke ha betaling. Derfor prøver vi å gi noe tilbake, og denne gang hadde vi med oss ørret fisket i fjellvann i Norge.

Så var det bare å vente på våre venner, de hadde fisken med seg, og reise til bobilmesse i Dusseldorf.

Denne messa gir et godt inntrykk av de trendene som kommer. Bilene er godt utstyrt, og produsentene satser på unge å travle personer som ikke har førerkort til biler over 3500 kg. Overalt kunne vi se plakater hvor det står totalvekt 3500 kg. Da vi spurte om det var mulig å få biler opp til 5000 kg. så de på oss, “dere er fra Norge?” Ingen andre enn nordmenn har så mye med seg.

Vi kunne med lettet hjerte konstatere at det fantes biler også for gale nordmenn.

Det som gjør at folk reiser hit år etter år, er miljøet på selve campen. Her er det pubèr, restauranter, og dans hver kveld. Det er også verd å se alle bobilene som står parkert på rekke og rad. Jeg vil påstå at det er større utvalg på yttersiden enn innsiden.

Da var det på tide å reise videre. Turen skal gå inn i Østerrike over noe pass, så inn i Italia,  gjennom Slovenia og til det målet vi har for avslapping og bading.

Alt så greit ut og farten gikk opp i 100 kmt. Time etter time og vi nærmet oss Østerrike, men så plutselig kom det en lyd da vi bremset, “hva er dette?” Vi hadde bilen på service og EU kontroll kort stund før vi reiste, og da var det bremseklosser nok. Fiat`s fine servicebok kunne fortelle oss at det nærmeste verksted med kvikkstopp lå kun noen kilometer unna. GPS`n ble omadressert og vi var på vei til verkstedet. Vi overnattet på parkeringen til verkstedet og tidlig neste morgen gikk jeg inn å lurte på om det var mulig å ta en titt på bilen. Etter 10 minutter var bilen på bukken, etter 2 timer var bilen reparert med nye klosser. Feilen lå hos verkstedet hvor de skiftet drivknuter, det var ikke helt riktig utført slik at bremsene på høyre side ikke hadde virket så belastningen på venstre side ble for høy, derav slitasjen. Alt ble demontert og montert på nytt, bilen ble som ny og dieselforbruket gikk ned med 2 dl pr. mil.

Vi hadde bestemt på forhånd at vi ikke skulle kjøre autobahn i Østerrike, da slapp vi vignett og GO-boks. Hensikten var å se Østerrike og det fikk vi.

Over det ene passet etter det andre, vi fikk til og med se “Gross Clockner” i det fjerne:

I og med at Østerrike er så mektig, valgte vi å kjøre kun på dagtid med godt lys. Vi fant oss en campingplass, (Alpen camping) å slo oss til for natten.

Neste dag kjørte vi 2 nye pass, gjennom et fjell og inn i Italia. Varmen kom mot oss slik det skal på disse breddegrader. Nå nærmet det seg målet for turen, nemlig Kroatia. Først måtte vi kjøre gjennom Slovenia, her måtte vi betale 8 euro for vignett i 7 dager, selv om passeringen kun tok en time. Inn i Kroatia, etter få timer var vi der vi skulle være, selv om vi endret på den campingen som var opprinnelig planlagt. “Bi village” ble plassen vi tilbrakte 17 dager. Etter min smak, for lenge på samme sted når man har ferie.

Pola er en by som har en rik historie helt fra Romertida, amfiet her er et av de best bevarte.

Pula er ikke det eneste stedet som er interessant på Istrahalvøya. Fazana som Bi Village ligger kloss inntil er en landsby som i dag driver en utstrakt virksomhet med sightseeing ut til øyene utenfor.

Siden dette er en oppsummering og detaljene fra ferien ligger på dato under dette.

Etter disse 17 dagene på Istrahalvøya var tiden kommet til å reise videre. Turen gikk nå langs kysten til Senj;

Dette var det siste vi skulle se av kysten før vi kjørte innover i landet til nasjonalparken

Innover mot Plitvice Nasjonalpark skal vi gjennom områder som har mer eller mindre stått stille de siste 10 årene. Etter krigen her nede stod en gjenoppbygning for døren. Problemet er at store deler av de voksne mennene ikke lever lenger, eller har måttet flytte fordi deres bakgrunn hører til et annet sted enn der de vokste opp.

Vel fremme i nasjonalparken fikk vi en stor naturopplevelse som jeg vil anbefale alle som besøker Kroatia.

Det er værd å ta med noen bilder herfra;

For at flest mulig skal kunne oppleve dette synet, er det laget 3 forskjellige ruter. Vi valgte den midtre ruta, 5 km gåtur, ferge, og gassbuss tilbake til utgangspunktet.

Etter disse to dagene i og ved nasjonalparken følte vi trang for varme kilder og termalvann. Turen gikk videre til Sarvar i Ungarn.

Her rigget vi oss til for å bli noen dager. Vi tok et besøk hos det lokale turistkontoret hvor vi fikk en oversikt over de lokale severdighetene.

Badehandklærne forteller  hva som egentlig foregår her, nydelse og pleie av kroppen

Etter bading i termalvannet med 36 grader og noe kultur, var det tid for stell av hunder til den store hundeutstillingen i Bratislava.

Verdensutstillingen i Bratislava med 21000 påmeldte hunder er en opplevelse i seg selv. Folk gjør det de kan for sin firbente venn

Hundeutstilling er en ting, men logistikken rundt er noe helt annet. På campen der vi stod var det satt opp 2 toaletter, et for menn og ett for kvinner. Disse ble fort fulle fordi nesten alle bobilene tømte dopottene sine her. Det er helt ok, men da bør også doene tømmes. Det spiller ingen rolle hvor folk skiter, bare de ikke skiter i naturen.Slik var det ikke i Bratislava, folk skeit i bilene sine og da de reiste syntes de at fellesdoen ble for ille å tømme dopotta i, så da tømte de dopotta like bak bilen sin å reiste.

Hvilken nasjonalitet som gjorde det vet vi ikke, men vi vet hva slags språk de snakket. Mamma mia for noe griseri. Mens utstillingen gikk av stabelen fikk jeg lurt til meg noe egen tid og da ruslet jeg en tur inn til den gamle staden. Den var meget godt tatt vare på og det var bilfritt.

Flotte bygninge og brosteinsbelagte gater som det stod små boder som solgte suvenirer av ymse slag:

Tilbake på utstillingen:

Den nye trenden i Europa er at kvinner og menn kler hundene sine opp i moteriktig antrekk som matcher til dagens moter. Det er så populært at det var en egen foretning bare i sort.

Ikke nok med det, hunder får ikke gå i foretninger uten at de sitter i Hundevogn;

Nå er denne utstillingen over og vi har valgt å reise videre retning Kiel via Østerrike. Turen går via Amstell (skammens hus og Fritzel) til en koselig by på utsiden av Wien. Det skal sies at vi kjørte gjennom Wien uten å stoppe. Grunnen til det er at Wien og Østerrike skal inn på en annen ferie.

På vei oppover fikk vi se årets første snø. Da var bilen vanskelig å holde på rett kurs, “nordover”, den protesterte og ville til Spania. Spania får vente til Januar.

Vel fremme i Kiel, valgte vi en Stellplatz ved Kielerkanalen;

Det som var interessant med denne plassen er at den nærmest var full, og at støyen fra de store båtene som gikk inn i slusa var ganske merkbar. Er man heldig kan du få plass med utsikt til kanalen:

Etter å ha unnagjort visse ting i Kiel, gikk turen til Flensburg og Frederikshavn. Her ble vi nødt til å ta ferja til Oslo i stedet for Gøteborg fordi vi ikke hadde forhandsbestilt billett. Prisen til Gøteborg uten rabatt med tillegg for kontant betaling kom på kr. 3250, mot kr. 1250 til Oslo.

For ettertiden må vi planlegge bedre slik at ferjepriser er i samsvar med de de som man får på nett handel.

Vel hjemme i Råde, takker jeg for interessen for det jeg har skrevet på vår ferie. Nye reisebrev vil komme, men jeg vil skrive daglig historier videre.